This site uses cookies.
Some of these cookies are essential to the operation of the site,
while others help to improve your experience by providing insights into how the site is being used.
For more information, please see the ProZ.com privacy policy.
From "Letters from a Self-Made Merchant to His Son" by George Horace Lorimer. 320 words
I remember reading once that some fellows use language to conceal thought, but it's been my experience that a good many more use it instead of thought.
A businessman's conversation should be regulated by fewer and simpler rules than any other function of the human animal. They are:
Have something to say.
Say it.
Stop talking.
Beginning before you know what you want to say and keeping on after you have said it lands a merchant in a lawsuit or the poorhouse, and the first is a short cut to the second. I maintain a legal department here, and it costs a lot of money, but it's to keep me from going to law.
It's all right when you are calling on a girl or talking with friends after dinner to run a conversation like a Sunday-school excursion, with stops to pick flowers; but in the office your sentences should be the shortest distance possible between periods. Cut out the introduction and the peroration, and stop before you get to secondly. You've got to preach short sermons to catch sinners; and deacons won't believe they need long ones themselves. Give fools the first and women the last word. The meat's always in the middle of the sandwich. Of course, a light butter on either side of it doesn't do any harm if it's intended for a man who likes butter.
Remember, too, that it's easier to look wise than to talk wisdom. Say less than the other fellow and listen more than you talk; for when a man's listening he isn't telling on himself and he's flattering the fellow who is. Give most men a good listener and most women enough note-paper and they'll tell all they know. Money talks -- but not unless its owner has a loose tongue, and then its remarks are always offensive. Poverty talks, too, but nobody wants to hear what it has to say.
The winning and finalist entries are displayed below.To view the like/dislike tags the entries received simply click on the "view all tags" link on the right hand corner of each entry.
You can leave your feedback for this pair at the bottom of the page.
Congratulations to the winners and thanks to all the participants!
Jeg husker å ha lest en gang at noen bruker språk til å skjule det man tenker. Min erfaring, derimot, er at det er atskillig flere som bruker språk i stedet for å tenke.
En forretningsmanns tale bør styres av færre og enklere regler enn for alle andre menneskelige funksjoner. De er:
Sørg for å ha noe å si.
Si det.
Slutt å snakke.
Når forretningsmannen sier noe før han vet hva han vil si og fortsetter å snakke etter at det er sagt, ender han enten i søksmål eller på fattighuset. Det første er ofte snarveien til det andre. Jeg driver en juridisk avdeling. Det koster mye penger, men det er for å slippe å gå til rettssak.
Når du besøker ei jente eller snakker med venner etter en middag, er det greit å føre en samtale som under en søndagskoleutflukt, der dere stopper underveis for å plukke blomster. Men på kontoret bør det være kortest mulig avstand mellom punktum i setningene dine. Dropp introduksjonen og ordflommen, og stopp før du kommer til "for det andre". Det er de korte prekenene som når syndere, og diakoner tror ikke at de trenger lange prekener selv. Gi dårer det første ordet, og kvinner det siste. Kjøttet ligger alltid mellom hamburgerbrødene. Litt dressing på begge sider skader heller ikke, hvis det tilberedes for en som liker dressing.
Husk også at det er enklere å se klok ut enn å snakke klokt. Si mindre enn den andre, og lytt mer enn du snakker. Når du lytter, avslører du nemlig ikke noe om deg selv og du smigrer den som gjør det. Gi de fleste menn en god lytter og de fleste kvinner nok skrivepapir, så forteller de alt de vet. Penger snakker – men bare hvis den som eier dem har en løs tunge. Da er også kommentarene alltid krenkende. Fattigdom snakker også, men ingen vil høre hva den har å si.
Jeg mener å ha lest en gang at noen bruker språk for å skjule tanker, men min erfaring er at veldig mange flere bruker det i stedet for tanker.
En forretningsmanns konversasjon skal reguleres av færre og enklere regler enn noen annen funksjon hos mennesket. Reglene er:
Ha noe du ønsker å si.
Si det.
Stopp å snakke.
Å starte før du vet hva du skal si, og fortsette etter at du har sagt det, fører en handelsmann rett i søksmål eller til fattighuset. Her er det første en snarvei til det siste. Jeg opprettholder en juridisk avdeling her. Det koster mange penger, men avdelingen er til for å unngå å gå rettens vei.
Når du treffer en jente eller snakker med venner etter middag er det helt greit å gjennomføre en konversasjon som en søndagsskoletur, med innlagt stopp på veien for å plukke blomster . På kontoret skal setningene derimot utgjøre kortest mulig avstand mellom punktumene. Ta bort introduksjonen og avslutningen, og stopp før du utleder noe mer. Du må holde korte prekener for å ta syndere; og diakoner tror heller ikke selv de trenger lange. La tåper få første, og kvinner det siste ordet. Kjøttet er alltid i midten av smørbrødet. Et lett smør på begge sider skader ikke hvis det er tiltenkt en mann som liker smør.
Husk at det er enklere å se klok ut enn å si kloke ord. Si mindre enn den andre og lytt mer enn du snakker; for når en mann lytter avslører han ikke seg selv, og han smigrer mannen som gjør det. Gi de fleste menn en god lytter og de fleste kvinner nok notatpapir, og de vil fortelle alt de vet. Med penger kommer man langt – men ikke hvis eieren snakker uten å tenke, og da vil bemerkningene alltid være støtende. Fattigdom snakker også sitt språk, men ingen ønsker å høre budskapet.
Jeg husker å ha lest en gang at noen karer bruker språket for å skjule tanker, men det er min erfaring at mange flere bruker det i stedet for tanker.
Konversasjonen til en forretningsmann bør reguleres av færre og enklere regler enn noen annen funksjon hos det menneskelige dyret. De er:
Ha noe å si.
Si det.
Slutte å snakke.
Å begynne før du vet hva du ønsker å si og å fortsette etter at du har sagt det, sender en handelsmann i retten eller på fattigkassa, og det første er en snarvei til det andre. Jeg holder en juridisk avdeling her, og det koster mange penger, men det er for å holde meg fra å gå til rettsak.
Det er helt greit når du besøker en jente eller snakker med venner etter middag å la samtalen kjøre av gårde som en søndagsskoleekspedisjon, med stopp for å plukke blomster; men på kontoret bør setningene dine være kortest mulig avstand mellom punktumene. Kutt introduksjonen og den oppsummerende avslutningen, og stans før du kommer til for det andre. Du må preke korte prekener for å fange syndere; og diakonene vil ikke tro at de trenger lange prekener selv. Gi idioter det første og kvinner det siste ordet. Kjøttet er alltid i midten av smørbrødet. Selvfølgelig gjør ikke litt lett smør på hver side av det noen skade dersom det er ment for en mann som liker smør.
Husk også at det er lettere å se klok ut enn å prate klokskap. Si mindre enn den andre fyren og hør etter mer enn du prater; for når en mann hører etter sladrer han på seg selv og han smigrer den andre fyren som gjør det. Gi de fleste menn en god tilhører og de fleste kvinner nok brevpapir og de vil fortelle alt de vet. Penger snakker -- men ikke uten at eieren deres har en løs tunge, og da er bemerkningene deres alltid støtende. Fattigdom snakker også, men ingen ønsker å høre hva den har å si.
Jeg husker at jeg engang leste at enkelte bruker språket for å skjule tankene sine, men det er min erfaring at mange heller bruker det istedetfor å tenke.
En forretningsmanns konversasjon burde bli regulert av færre og enklere regler enn noen annen funksjon av det menneskelige dyr. Disse er:
Det å ha noe å si.
Å så si det.
Stopp pratet.
Det å begynne før en har bestemt seg for hva en egentlig vil si, og så å fortsette etter at det har blitt sagt, kan lande en kremmer i retten eller fattighuset, og det første er snarveien til det andre. Jeg opprettholder en juridisk avdeling her og det koster massevis av penger, men det er for å holde meg vekk fra domstolen.
Det å holde en konversasjon som en søndagsskoleutflukt med pauser for blomsterplukking er OK når du er etter ei jente eller har deg en prat med venner etter middag, men på jobben bør setningene være som den korteste distansen mellom to tidsrom. Kutt ut innledningen og taleflommen, og stopp før du kommer til nr. to Du må gi korte prekener for å fange syndere, og diakoner trenger da ikke tro på at de selv har bruk for lange prekener. Gi tosker og kvinner det siste ordet. Pålegget er alltid i midten av brødskiva. Det er klart at litt smør på hver side ikke gjør skade hvis det er ment for en mann som liker smør likevel.
Husk også at det er lettere å se klok ut enn å snakke klokt. Si mindre enn de andre og lytt mer enn du prater, for når en mann lytter sliter han ikke på seg selv mens han smigrer den fyren som er. Gi menn en god lytter og de fleste kvinner nok skrivepapir, da forteller de deg alt de vet. Penger taler, men bare hvis pengenes eier har løsmunn og da er bemerkningene alltid støtende. Fattigdom snakker også, men ingen er interessert i å høre hva de har å si.
Jeg leste en gang at noen karer bruke språket til å skjule tanke, men det har vært min erfaring at en god del mer å bruke den i stedet for tanken.
A businessman's samtale bør reguleres av færre og enklere regler enn noen annen funksjon i den menneskelige dyr. De er:
Har noe å si.
Si det.
Stop talking.
Beginning før du vet hva du ønsker å si og å holde på etter at du har sagt det lander en kjøpmann i en rettssak eller poorhouse, og den første er en snarvei til den andre. Jeg opprettholde en juridisk avdeling her, og det koster mye penger, men det er å holde meg fra å gå til loven.
Det er greit når du ringer på en jente eller snakker med venner etter middag for å kjøre en samtale som en søndags-skole utflukt, med stopp for å plukke blomster, men på kontoret setninger bør være kortest mulig avstand mellom perioder. Klipp ut introduksjonen og peroration, og stopper før du kommer til det andre. Du må preke korte prekener å fange syndere, og diakoner vil ikke tro de trenger lang seg selv. Gi tåper den første og kvinner det siste ordet. Kjøttet er alltid i midten av sandwich. Naturligvis har en lett smør på hver side av det ikke noe galt hvis det er beregnet for en mann som liker smør.
Husk også at det er lettere å se fornuftig enn å snakke visdom. Si mindre enn den andre fyren og lytte mer enn du snakker, for når en mann som lytter han ikke er å fortelle om seg selv og han er smigrende fyren som er. Gi de fleste menn en god lytter, og de fleste kvinner nok oppmerksom-papir og de vil fortelle alt de vet. Money Talks - men ikke med mindre eieren har en løs tungen, og deretter sitt bemerkninger er alltid offensive. Fattigdom snakker også, men ingen vil høre hva den har å si.
